Sider

tirsdag 9. februar 2010

Skulle være et gledes innlegg, men kan ende i det motsatte....

Jeg har vært så bekymret i det siste for hva vi skulle gjøre med lille jenta
når pappaen er ferdig med sin permisjon i mai.
Ringte barnehagen som gutta går i, og det var ikke mulig å få begynne der før evt i august.
Jeg vil jo ikke at hun skal begynne i noen barnehage.
Vil jo være hjemme.
Men som det er nå , må jeg jobbe.
Sendte meld til mor for å si at hun var veldig ønsket som dagmamma.
Men det var egentlig bare for morsomt.
Det er snakk om en hel mnd,
og hun bor jo laaaangt herfra.
Hun ringte meg for et par timer siden.
Hun kom hit i to uker i mai.
Så skulle hun ta med minsten en uke til stavanger for så å reise tilbake hit en uke.
FANTASTISK!!
Tenk å ha ei så snill mor.
Hun er bare best!!
 (Far er likeså altså,men nå var det liksom mor sin tur ;o)!)

Men så hadde hun noe trist å fortelle og det var at mormor hadde falt tidligere i dag.
Mormor er altså 97år gammel.
Frisk til sins,men dårlig til bens.
Verdens beste MORMOR.
Fantastisk
Akkurat som Mor.

Men hun trodde det skulle gå bra, hun hadde bare vært litt redd...
Mor skulle dit i morgen tidlig.
(de bor et stk unna,og den andre sønnen m.fl. var der).

Så ringte storesøsteren min for ca en halv time siden.
Mormor hadde fått noen kramper el.
Tror hun var på vei til sykehuset.
Hun hadde bare snakket fort med far så vet ikke mere.


Vet liksom ikke helt hva man vil.
Hun har hatt et rikt liv.
Tenk å få slippe på denne måten.
Ikke masse smerter, men at det bare skjer raskt.
Men vi vil jo ha henne hos oss mange år til også.
Og hun er en fighter uten like.
Så det går nok bra!!
Det er ikke så viktig for dere som leser, men deilig å skrive det her! :o).

Jeg sender noen bønner opp og så får jeg legge meg.

God natt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar